Velkommen til Wikipedia!Wikipedia er en encyklopedi på over 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi begynte i 2001 og arbeider nå på over ti millioner artikler, hvorav 175 662 i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på over 38 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra! Ukens artikkel (uke 30) Egon Schiele (1890-1918) var en østerriksk maler, som i ettertid blir regnet blant de store figurative malerne på tidlig 1900-tall. Blant verkene finnes en stor andel intense selvportretter. Hans figurer er vanligvis vridde og skjeve, noe som gjør ham til en representant for ekspresjonismen. Hans intense og korte liv og malestil gjorde ham også til et ikon blant tidens bohemer. En kort stund etter Klimts død i februar 1918, var Schiele den mest betydningsfulle kunstneren i Østerrike. Hans utstilling i Wien i 1918 var en stor suksess, hvor en rekke av de utstilte bildene ble solgt. Men i ettertid kan det synes som om han var for ung da han døde til å prege tiden etter ham i sterk grad. Likevel var det stor interesse for bildene hans både i Østerrike og Tyskland, i hvert fall fram til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 i Tyskland og Anschluss av Østerrike i 1938. I henhold til det nazistiske kunstsynet ble Schieles kunst stemplet som «degenerert», Les mer... Dagens skandinaviske artikkel (nynorsk) Hugo Grotius (10. april 1583–28. august 1645) arbeidde som jurist i Nederland og la fundamentet for internasjonal rett basert på naturrett. Han var og filosof, poet og dramaforfattar. Han er kanskje mest kjent for verket Mare Liberum som la grunnlaget for teorien om det opne hav og framtidig havrett. I Mare Liberum («Dei frie hav») som vart trykt i 1609 formulerte Grotius eit nytt prinsipp om at havet var internasjonalt og at alle nasjonar fritt kunne nytte havet for handel. Dette prinsippet gav nederlenderane ideologisk grunnlag for bryte ulike handelsmonopol gjennom si formidable maritime makt. Før denne tid var det vanleg å tenkje at hava var delt mellom Spania og Portugal med bakgrunn i at Paven hadde delt verda mellom desse to landa. Prinsippa som Grotius formulerte finn vi igjen i dagens havrett. Artikkel 17 i Havrettstraktaten gjev alle rett til uskuldig gjennomfart. England som konkurerte kraftig med Nederland om å dominere verdshandelen var usamde i dette og kravde suverenitet over havet rundt dei britiske øyene. Det var Cornelius Bynkershoek som i De dominio maris (1702) fann løysninga. Eit land skulle ha suverenitet over hava så langt ut frå land som ein kanon kunne skyte. Dette utvikle seg til prinsippet om tremils grense til havs. Les meir… SøsterprosjekterWikipedia utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som driver flere flerspråklige og frie prosjekter hvor alle kan bidra.
|
Aktuelt
I dag Den 27. juli:
Visste du at ...
Fakta ovenfor er hentet fra noen av de nyeste artiklene våre.
|
