Jakas reklama 

 

Stetind ligger over tregrensa og har en høy primærfaktor. Den er dermed uten tvil et fjell.
Himmelbjerget i Ry er blant de lavere høyder som har blitt kategorisert som fjell.
«Fjell» har flere betydninger. Se bl.a. Fjell kommune.

Fjell er betegnelsen på en landskapsformasjon og en landskapstype. Begrepet brukes primært om høye lender og områder som ligger så høyt at de er naturlig fri for skog.

Innhold

rediger Definisjon

Med det norske ordet fjell menes vanligvis et høyt berg, der høyeste topp er over tregrensa.[1] Tregrensa varierer fra 0 meter helt nord i Finnmark, til over 1000 meter (over havet) i sør. 44 % av Norges areal er fjell og vidde.[2]

For å skille mellom ulike fjelltopper, brukes begrepene primærfaktor og sekundærfaktor. Innen fjellklatring er dette ofte avgjørende.

Fjell oversettes ofte til det engelske ordet 'mountain', noe som ikke alltid er helt riktig. Et fjell er vanligvis høyere enn tregrensa, mens en 'mountain' like godt kan være lavere.

rediger Lokale variasjoner

Definisjonen på hva som regnes som fjell varierer noe fra sted til sted. På følgende steder brukes definisjoner som avviker fra den offisielle:[3]

rediger Rangering

Fjell er uansett et yndet rangeringsobjekt: Galdhøpiggen og Mount Everest er de høyeste i henholdsvis Norge og verden. På grunn av det beskrevne definisjonsproblem er det uklart hva som er det laveste. Blant det som er kategorisert som fjell, vil det danske Himmelbjerget (147 moh.) være blant de lavere fjell.

rediger Vegetasjonssoner

Utdypende artikkel: Vegetasjonssoner

Man deler ofte fjellområdene inn i tre deler, avhenging av hvor mye vegetasjon som finnes der. Lengst nede har vi den lavalpine sonen, deretter den mellomalpine (hvis fjellet er høyt nok), og øverst den høyalpine sonene. [4]

rediger Lavalpin sone ("lavfjellet")

Dette er området rett over skoggrensa. Her kan det finnes busker, blåbærlyng og enkelte spredte trær.

rediger Mellomalpin sone ("mellomfjellet")

Område med sammenhengende vegetasjon, men uten trær, busker og blåbærlyng.

rediger Høyalpin sone ("høyfjellet")

Her er det ingen sammenhengende vegetasjon, men stort sett bare stein og ur.

rediger Eksempel

Som et eksempel på hvor høyt de ulike sonene går, kan vi f.eks. se på fjellet Snota i Trollheimen. Lavalpin sone starter her ved ca. 700 meter over havet (moh) og går opp til ca. 1100 moh. Mellomalpin sone finnes fra. ca 1100 moh til ca. 1400 moh, og høyfjell over ca. 1400 moh.

rediger Geologisk opprinnelse

Fjell og fjellkjeder kan spores tilbake til jordplater som kolliderer. Dette kan gjøre at jordskorpen foldes oppover (danne topp) eller nedover (gi en dal, en synklinal), eventuelt foldes opp og legges vertikalt, slik at eldre fjell legges over yngre fjell. Hvis en plate skyves under den andre (subduksjon), får man fjell som i Alpene. Erosjon, folding, press fra is og befolkning gjør at det som opprinnelig var fjell, i dag fremstår som flatmark. I Silur ble den Kaledonske fjellkjeden dannet fordi jordplaten med Grønland traff den norske og dannet overskyvninger, hvis rester finnes i dagens norske fjellbefengte vestkyst. Lenger øst var presset mindre, men også her resulterte det i folding. Fjell kan forøvrig dannes på meget kort tid, ved at vulkaner bryter ut, ofte i det området der jordplatene møtes.

rediger Økonomisk og nasjonale anliggender

For mennesket har fjell tradisjonelt vært uinteressante økonomiske objekt, grunnet vanskelig tilgjengelighet og liten jordbruksverdi. Etterhvert som transport har blitt enklere, og mennesket i økende grad har anledning til, og interesse for friluftsliv, har fjell blitt interessant økonomisk, spesielt for reiselivet.

Globalt og nasjonaløkonomisk sett er fjell viktige for forsyningen av vann. Samfunnets sårbarhet tilknyttet vann og derved fjell, var foranledningen til at året 2004 av FN var utpekt til å være «fjellenes år». Målet var formulert slik: «Fjellenes år skal fremme bevaring og en bærekraftig utvikling av verdens fjellområder, på en måte som sikrer en sunn tilstand av fjell og fjellsamfunn.» I Norge var ansvaret for oppfølging tillagt Den Norske Turistforening, da ved dens sjef for naturovervåkning Trond Svinø, og Direktoratet for Naturforvaltning. De fleste vestlige land inkluderer fjell i naturvernet, spesielt når det utvikles nasjonalparker og andre vernede områder.

rediger Popularitet, religion og psykologi

Den riksdekkende radiokanalen P1 kåret Stetind til «Norges Nasjonalfjell» (2002), basert på en konkurranse som i befolkningen ble omfattet med stor interesse. Dets konkurrenter var Snøhetta, Romsdalshornet, Glittertind og Gaustatoppen. Samme fjell ble av fjellklatreren William Cecil Slingsby omtalt som «The ugliest mountain I ever saw», et uttrykk for den samtidige forakt og tiltrekning et fjell kan ha på mennesket, ettersom han forsøkte førstebestigning av fjellet umiddelbart etterpå.

Også i andre religioner oppfattes de ubevegelige og evige fjell som viktige, som ofte får tilknyttet gudebegrep. Sørsamene hadde Gudfjelløya med fjellguden Jomola som religiøst valfartssted. Østens religioner opererte blant annet med Kinas fem hellige fjell. I syden var fjellet Olympos stedet der blant annet den mektige Zevs holdt til. Styrken i fjellet uttrykkes også i Bibelens Første Kongebok kap. 20, der det berettes at «Arameerkongens menn sa til sin konge: ’Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.’».

Fjell blir også, gjennom å være lite økonomisk interessante, assosiert med det frie liv, der individet kan ferdes uhindret. Nasjonalhelter som Henrik Ibsen's uregjerlige Peer Gynt brukes ofte for å symbolisere dette livet, og mange andre diktere, som «fjellpoeten» Theodor Caspari, samt Aasmund Olavson Vinje, har tilegnet store verker til fjellet og fjellvidda. Fjell oppfattes som å bli stadig viktigere som psykologisk motvekt i et stadig travlere og overfolket samfunn.

rediger Referanser

  1. ^ Ordboksdefinisjon. Dokumentasjonsprosjektet.
  2. ^ Kart og statistikk. Skog og landskap.
  3. ^ Hva er et fjell?. Fjellforum.
  4. ^ Vegetasjonsonene i fjellet. NTNU Vitenskapsmuseett.

rediger Eksterne lenker

Commons Wiktionary: Fjell – ordboksoppføring
Commons Commons: Mountains – bilder, video eller lyd

. - . - . - . - . aktorzy warszawa bukmacher oferty Last Minute darmowe mp3 Topy J-Five IRA Drewno Art Garfunkel fitnessŚwiat książek | fajne książki | komputerowiec | Dziady | Krzyżacy streszczenie | Syzyfowe prace streszczenie | Kamienie na szaniec streszczenie | Kurs toefl Profesionalnie | Kurs toles Warszawa | Tania nauka angielskiego warszawa sukces gwarantowany | Englisg Walish slownik | Zemsta streszczenie | Chotomska | Skarga | Tuwim