| Detaljer | |
|---|---|
| Dato | Juli |
| Region |  Frankrike |
| Norsk navn | Frankrike rundt |
| Lokalt navn | Le Tour de France |
| Disiplin | Landeveissykling |
| Klasse | GT |
| Ritt type | Etapperitt |
| Arrangør | ASO |
| Rittdirektør | Christian Prudhomme |
| Historie | |
| Første utgave | 1903 |
| Utgaver | 95 (per 2008) |
| Første vinner | Maurice Garin |
| Flest seirer |  Lance Armstrong (7) |
| Regjerende mester |  Carlos Sastre Team CSC Saxo Bank |
Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og har siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, Maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 450 000 euro av arrangøren.
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to 3-ukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.
Lance Armstrong fra USA har vunnet rittet flest ganger – sju ganger på rad i årene 1999–2005. Nordmenn har vunnet åtte etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007 og 2008 og Kurt Asle Arvesen i 2008.
Innhold |
rediger Historie
Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier.
I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Henri Cornet er også den yngste tour vinnerne gjennom historien, han var 19 år da han vant. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake.
Rittet har blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.
I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe.
rediger Rittdirektører
- 1903 til 1939 - Henri Desgrange
- 1947 til 1961 - Jacques Goddet
- 1962 til 1986 - Jacques Goddet og Félix Lévitan
- 1987 til 1988 - Jean-François Naquet-Radiguet
- 1988 til 1989 - Jean-Pierre Courcol
- 1989 til 2005 - Jean-Marie Leblanc
- 2005 til nå - Christian Prudhomme
rediger Beskrivelse
Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på en dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanligvis to individuelle tempoetapper, i tillegg til prologen. Det har også vært vanlig med en lagtempoetappe, men den var ikke på programmet i 2006-2008. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har minst sammenlagttid leder touren og får bære den gule trøya kalt Maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har minst sammenlagttid er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et endagsritt. Selv om antall etapper har variert, har det i moderne tider vært rundt 20 etapper og en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer.
rediger Etappene
Tour de France starter første lørdag i juli. I de senere år har Touren startet med en kort individuell tempoetappe (ITT) kalt prolog. Denne er vanligvis på mellom 1 og 15 kilometer. I 2008 var prologen erstattet med en vanlig fellesstart. Deretter fortsetter man vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt for å frakte rytterne lange avstander mellom etapper. Det har også vært vanlig de siste årene at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen. I 2009 er den nest siste etappen en klatreetappe. Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes-stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet i praksis avgjort før den siste etappen, vinneren skåler i champagne med sportsdirektøren, og det er enighet om at man ikke angriper før man kommer til Paris. For spurterne er dette den mest prestisjefylte etappen å vinne.
De fleste etappene foregår i Frankrike, men det er vanlig å ha et par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg, Nederland. Det har også vært etapper i Irland og Storbritannia. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det.
rediger Beregning av sammenlagtid
I tillegg til tiden rytterne får ved målgang blir det tildelt tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonussekunder har vært viktige for å avgjøre Tour de France. De senere år har man fått bonussekunder på de innlagte spurtene (6, 4 og 2), samt at de tre beste i mål har fått 20, 12 og 8 sekunder i fratrekk på totaltiden. I 2008 og 2009 ble det ikke delt ut noen bonussekunder.
For å unngå at sammenlagtkonkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert krasj på siste tre kilometer på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål.
rediger Tidsgrense
Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss tidsfrist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %.
Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.
Tidsgrensen er sjelden problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen.
rediger Trøyer og konkurranser i Tour de France
I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya (gul-grønn-klatre-hvit), og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis strykes fra alle konkurransene, og man derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene. Det finnes også en lagkonkuranse.
Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (pr. 2008).
- Gul trøye - 450 000 euro
- Grønn trøye - 25 000 euro
- Klatretrøye - 25 000 euro
- Hvis trøye - 20 000 euro
- Mest aggressive rytter (totalt) - 20 000 euro
- Etappeseier - 8 000 euro
- Lagkonkurransen - 50 000 euro
rediger Etappeseire
Det vil for de fleste ryttere være viktigere å vinne en etappe i Tour de France enn de fleste andre endagsritt. Eddy Merckx har hele 34 etappeseire fra sin karriere. Han kunne vinne både massespurter og klatreetapper.
| Rytter | Antall |
|---|---|
 Eddy Merckx |
34 |
| Bernard Hinault |
28 |
| André Leducq |
25 |
| André Darrigade |
22 |
| Lance Armstrong |
22 |
rediger 
Sammenlagt - gul trøye
Utdypende artikkel: Gul trøye (Tour de France)
Det er den gule trøya som er hovedsaken i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt får kjøre i den. Derfor vil også rytter som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet. Lance Armstrong vant hele syv ganger på rad. Likevel er det ikke han som har hatt trøya på flest etapper, men Eddy Merckx med 111 dager i gult.
| Rytter | Dager |
|---|---|
| Eddy Merckx |
111 |
| Lance Armstrong |
83 |
| Bernard Hinault |
79 |
| Miguel Indurain |
60 |
| Jacques Anquetil |
52 |
rediger 
Spurtpoeng - grønn trøye
Utdypende artikkel: Grønn trøye (Tour de France)
Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Vanligvis er det to innlagte spurter underveis, og førstemann får 6 poeng. Ved målpassering får man inntil 35 poeng på flate etapper, og 20 poeng på fjelletapper. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Erik Zabel har vunnet seks ganger.
rediger 
Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye
Utdypende artikkel: Klatretrøya (Tour de France)
Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. De lavest kategoriserte stigningene gir de tre første rytterne inntil 3 poeng, mens de høyeste kategoriserte gir de ti første rytterne inntil 20 poeng (dobbelt om det er siste stigning fra 2004). Richard Virenque har vunnet hele syv ganger.
rediger 
Beste rytter under 26 år - hvit trøye/ungdomstrøye
Utdypende artikkel: Hvit trøye (Tour de France)
Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 25 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989-1999.
rediger 
Mest offensive rytter
Utdypende artikkel: Mest offensive rytter (Tour de France)
På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytter. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt.
rediger 
Lagkonkurransen
Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med med gule startnummer.
rediger 
Rød trøye og 
kombinasjonstrøye (utgått)
Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, og trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968-74, 1980-82 og 1985-89, og trøya var hvit i den første perioden.
rediger Deltakere
Antallet lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. I 2008 var det 180 ryttere fordelt på 20 lag som stilte til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag.
Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2-3 profesjonelle kontinentallag.
Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har mål om å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk.
rediger Flest deltakelser (etter 1974)
Joop Zoetemelk fra Nederland har fullført Tour de France hele 16 ganger, noe som er rekord. Han kom på andreplass ialt seks ganger. Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 13 ganger, men aldri fullført.
| Rytter | Antall (fullførte) |
|---|---|
 Joop Zoetemelk |
16 (16) |
| Lucien van Impe |
15 (15) |
| Guy Nulens |
15 (13) |
 Vjatsjeslav Jekimov |
15 (15) |
 Erik Zabel* |
14 (13) |
| André Darrigade |
14 (13) |
| Raymond Poulidor |
14 (12) |
.svg){kind=small} Sean Kelly |
14 (12) |
rediger Norske deltagere
Dag Otto Lauritzen og Thor Hushovd er de nordmennene som har deltatt flest ganger, med åtte hver. Thor Hushovd har flest etappeseirer (6), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14. plass.
| Navn | År (plassering) |
|---|---|
| Kurt Asle Arvesen | 2004 (123), 2005 (89), 2007 (67), 2008 (57) 1 etappeseier |
| Thor Hushovd | 2001 (-), 2002 (112), 2003 (118), 2004 (104), 2005 (116), 2006 (121), 2007 (139), 2008 (99) 6 etappeseire 3 dager i gul trøye, vant grønn trøye i 2005 |
| Steffen Kjærgaard | 2000 (89), 2001 (101) |
| Knut Knudsen | 1975 (-), 1976 (64), 1979 (27) |
| Jaanusz Kuum | 1988 (24), 1989 (-) |
| Atle Kvålsvoll | 1988 (-), 1989 (46), 1990 (26), 1991 (-), 1992 (49), 1994 (79) |
| Dag Otto Lauritzen | 1986 (34), 1987 (39), 1988 (34), 1989 (-), 1990 (56), 1991 (-), 1993 (90), 1994 (50) 1 etappeseier |
| Olaf Lurvik | 1991 (73) |
| Atle Pedersen | 1991 (-) |
| Ole Silseth | 1983 (-) |
| Jostein Wilmann | 1980 (14), 1981 (34), 1982 (-) |
rediger Annet
rediger Lanterne rouge
Lanterne rouge ("rød lykt") - kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har "vunnet" den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008).
rediger Karavanen
Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell.
rediger Sykkelhjelm
De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst 5 kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten.
rediger Dødsfall
Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet:
- 1910: Den franske rytteren Adolphe Helière druknet på den franske rivieraen under en hviledag
- 1935: Den spanske rytteren Francisco Cepeda døde etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier.
- 1967: Den engelske rytteren Tom Simpson døde av hjertesvikt på stigningen opp mot Mont Ventoux. Det ble funnet amfetamin i trøya hans og i blodet.
- 1995: Den italienske rytteren Fabio Casartelli krasjet i omkring 88 km/t på nedkjørselen fra Col de Portet d'Aspet. Casartelli slo hodet i en betongblokk og døde av skadene. Han hadde ikke sykkelhjelm, men legen var i tvil om det hadde kunnet redde ham. [1]
rediger Referanser
- ^ Tour tragedy 10 years on. BBC Sport. Besøkt 3. august 2008.
rediger Se også
rediger Eksterne lenker
 |
Commons: Tour de France – bilder, video eller lyd |
| Tour de France |
|
1903 | ... | 1974 | ... | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 |
Paris–Nice • Tirreno–Adriatico • Milano–Sanremo • Flandern rundt • Baskerland rundt • Gent–Wevelgem • Paris–Roubaix • Amstel Gold Race • La Flèche Wallonne • Liège-Bastogne-Liège • Romandiet rundt • Giro d'Italia • Catalonia rundt • Dauphiné Libéré • Sveits rundt • TTT Eindhoven • Tour de France • Clásica de San Sebastián • Tyskland rundt • Vattenfall Cyclassics • Eneco Tour • Vuelta a España • GP Ouest-France • Polen rundt • Züri-Metzgete • Paris–Tours • Lombardiet rundt